Me hadde om lag hundre leirduer att, og desse klarte me til slutt å bruke om lag 230 skot på. Ikkje det at me er så vanvittig dårleg til å skyte(det er me kanskje også, men det er ikkje så nøye), men det er fryktelig kjekt å treffe den same dua fleire gongar med hagl frå to forskjellege hagler. Yngsteson Susort var med denne dagen også for å halde fram med kastearbeidet, dette førte til at eg og nesteldsteson Susort, tidlegare også kjend som kjentmann Susort, kunne konsentrere oss om det viktige, skytetevling.
Denne tevlinga gjekk ut over skuldrene våre, eller no snakkar eg for min eigen del, kva Susort si skulder fekk gjennomgå skal ikkje eg uttale meg om. Når det vert kasta opp ei leirdue og det vert operert med poengsystem for kven som er førstemann til å treffe den leirdua seier det seg sjøl at ein ikkje kan ta omsyn til slike smålege ting som å få plassert hagla inntil skuldra før ein trekk av. Alle som har skote med hagle og har halde den ein liten centimeter frå skuldra når han (eller ho) trekk av, veit at det kan vera smertefullt. Å gjenta denne prosedyren 10-15 gongar i løpet av to dagar gjer ikkje ting mykje betre. Men så lenge ting smell og leirduer går ned for teljing varer moroa!
Som sagt brukte me om lag 230 skot på dei leirduene, noko som førte til at me sat igjen med rundt 100 skot, dette var jo på sett og vis ein nedtur, men ammunisjon står seg eit par veker før den begynner å mygle og sjølvdetonere så det skal vel gå å få den brukt før den går ut på dato.
I mangel på relevant bilete til denne dagen tar eg med
eit av Land Cruiseren i vakker Nordrogalanadsk natur.
Vi vil ha rapport frå påsketuren!
SvarSlett